Varmepumper væske/vann

En varmepumpe er i seg selv ingen energikilde, men en teknologi som utnytter varmepotensialet i luft, jord, fjell og vann (sjø, ferskvann, grunnvann.) Også spillvarme fra kloakk, industrielle prosesser og avtrekksluft kan utnyttes. Elektrisk kraft brukes kun til å drive vifter og kompressorer i varmepumpen. For at et varmepumpeanlegg skal bli vellykket, kreves høy teknisk kompetanse både ved prosjektering og drift.

For mindre anlegg i bolighus dimensjoneres varmepumpen for ca. 60% av husets maksimale varmebehov. I tillegg er det nyttig med en akkumulatortank som kan være en innebygd varmtvannsbereder.

Dette for å sikre stabil drift av anlegget. For å sikre tilfredsstillende romtemperatur ved lave utetemperaturer, er det nødvendig med en tilleggsvarmekilde (spisslast) som også kan tjene som reserve ved havari og service på anlegget. (f.eks. bio, gass eller olje).  Som oftest benyttes strøm som eneste tilleggsvarmekilde. Da har du imidlertid ingen energifleksibilitet og er låst til strøm.

Væske/vann-varmepumpe har normalt høyere investeringskostnader enn for luft/vann-varmepumpe, men varmeavgivelsen er ikke i motfase med varmebehovet og årsvarmefaktoren er normalt høyere.

Varmepumpen henter varme via en frostsikker væske fra f. eks et 200 meter borehull eller en 400 meter lang plastslange nedgravd i bakken (typisk enebolig). Varmekilden har normalt små temperaturvariasjoner over året og varmepumpen egner seg derfor meget bra steder det er kalde vintre (typisk innlandsklima). Varmen leveres til vann som igjen kan brukes til rom- og/eller tappevannsoppvarming. En stor fordel med væske/vann varmepumper er at de fleste varmekildene de bruker kan brukes til passiv kjøling om sommeren.